Kristendommen ifølge Sigrid Undset
På Allehelgensdag 1. november 1924 knelte Sigrid Undset foran alteret i St. Torfinns kapell og bekjente sin tro i den katolske kirken. Denne lørdagen skal vi følge Sigrid Undset et stykke på veien dit.
Det var mange veier som ledet til Rom for Sigrid Undset. Helt siden hun var liten, hadde hun elsket de gamle fortellingene om lidenskap og troskap slik de var overlevert i sagaene og folkevisene. Fortellinger mer forunderlige og fantastiske enn de hun selv kunne dikte opp. Middelaldermystikk og helgenlegender var blant hennes favorittfortellinger. «Med sin egen fantasi kan man forgylde livet for andre», skrev hun til sin brevvenninne Dea, «men ikke for sig selv.»
Den sommeren hun flytter opp til Lillehammer, skriver hun i etterordet til Et Kvinde-synspunkt at hun virkelig har «været skraasikker paa at vi mennesker hadde æren av å ha skapt Gud som et idealbilde», men det er hun ikke så sikker på lenger. Til venninnen Nini Roll Anker skriver hun, «jeg længter efter den gamle kirke på klippen», og tilføyer, «som aldri har sagt at en ting er god fordi den er ny, eller god fordi den er gammel, men tvertimot har til sakramente vinen, som er bedst når den er gammel, og brødet der er bedst når det er nyt.» Til slutt bekjenner hun også at hun har forandret syn på mange ting, og blitt overbevist om «at en mor – eller far – eier ikke sine børn, men forvalter Guds eiendom». Hun avslutter etterordet med ordene Soli Deo Gloria – Gud alene æren.
Kristin Brandtsegg Johansen er forfatter og foredragsholder, utdannet idéhistoriker. Hun er også leder av Sigrid Undset-selskapet hvor hun er redaktør for bladet Gymnadenia. Hun har utgitt flere bøker, blant annet Fast plass: norske kvinner på sokkel (2017) og Jeg har levd i dette landet i tusen år: en sommer med Sigrid Undset (2017). I 2020 utga hun antologien De blanke ordene: fra Sigrid Undsets verden i samarbeid med Tordis Ørjasæter.
