Helge Jordheim om Ode til gleden

I Friedrich Schillers Ode til gleden (An die Freude), verdensberømt som følge av Beethovens 9. symfoni, er det ikke en hvilken som helst hverdagslig glede som lovprises. Den er politisk, eksistensiell, metafysisk og religiøs. Den er også utenkelig uten sitt korrelat, friheten. Ryktet sier at diktets opprinnelige tittel var An die Freiheit. Ikke minst har diktet fulgt Europas politiske historie som en skygge, fra den franske revolusjon til Murens fall.

Helge Jordheim, professor i kulturhistorie, UiO, med en sterk og langvarig kjærlighet til tysk litteratur, filosofi og historie, nylig i boka Berlin, Byen og historien.