Middelalderseminaret: Kunsten å dø – Trøstelitteratur, forestillinger og skikker fra middelalderen til i dag.

Årets middelalderseminar på Utstein kloster blir fredag 1. september 2023 kl. 10:00-15:00.
Billetter inkl. lunsj: kr. 500 (ordinær), kr. 250 (student). Kjøpes på Ebillet her

Arrangør: Utstein Pilegrimsgard, Katolsk forum i Stavanger, VID Stavanger, Utstein kloster/MUST.
Støttet av: Stavanger kommune

Krig i Europa og en verdensomspennende pandemi har gjort døden mer synlig og nærværende.
Mange spørsmål rundt døden unndrar seg vanlige rasjonelle svar. Flere av våre forestillinger og
skikker rundt døden har endret seg gjennom historien.

I katolsk middelalder hadde man en omfattende religiøs litteratur om «kunsten å dø» (ars moriendi).
Hvordan endret denne litteraturen seg, og hva ble videreført etter reformasjonen på 1500-tallet?
Reformasjonen skapte også nye kulturformer. Det gjaldt for eksempel kirkegårder,
gravsteder, kirkearkitektur, kunst og tradisjoner og ritualer tilknyttet død og begravelse.
Hvilke betydning fikk reformasjonen for synet på forholdet mellom de døde og de levende?
En vesentlig endring var at de døde, inkludert helgenene, ikke lenger var gjenstand for
kommunikasjon, men de dødes forbilledlige minnefunksjon ble fremhevet.
Vår tid er preget av sekularisering, livssynsmangfold og individualisering og vi har fått en overgang fra
privat til profesjonell medvirkning: De fleste dør på institusjon, og begravelsesbyråene overtar mer av
det folk før gjorde selv. Skikken med lystenning på åstedet for dødsulykker har i seinere år blitt
vanlig, sammen med skikken å tenne lys på gravene Allehelgensdag og julaften.

For inntil få år siden hadde de fleste dødsannonser i Norge et kors, altså et tungt, kollektivt symbol.
Men nå er det kirkelige monopol på begravelsesseremonier over, og det øker på med symboler fra
andre religioner og livssyn, men også symboler som gjenspeiler avdødes hobbyer, som f.eks. en
fiskestang, en seilbåt, en fotball, en motorsykkel. Kirkens folk møter i forkant av begravelser ofte
også ønsker fra pårørende om solosang fra populærmusikken, ikke tradisjonelle salmer.
Hvilke drivkrefter ligger bak endringene? Hva tenker vi om døden i dag?
Dette vil bli belyst på årets Middelalderseminar.

Utstein kloster på Mosterøy i Rogaland er Norges eneste bevarte middelalderkloster.
På det årlige middelalderseminaret får deltakerne innsikt, erfaring – og ikke minst en opplevelse av
det unike stedet som Utstein kloster er. www.utsteinkloster.no

Presentasjon av program og bidragsytere:
«Kunsten å dø – fra Middelalderen til i dag»
Foredrag ved professor Eivor Andersen Oftestad
Hun er kirkehistoriker og professor i kristendomshistorie ved Høgskolen Innlandet. Eivor Andersen
Oftestad var forsker i prosjektet «Death in Protestant Tradition» (Det teologiske fakultet ved Oslo
Universitet). Hun er blant annet medforfatter av boken Å minnes de døde. Døden og de døde etter
reformasjonen, Cappelen Damm Akademisk 2019.

«Døden og det norske kulturlandskapet etter reformasjonen»
Foredrag ved professor Arne Bugge Amundsen.
Han er professor i kulturhistorie ved Universitet i Oslo. Arne Bugge Amundsen har arbeidet mye med
kirke- og kulturhistorie, med vekt på ritualer og livsoverganger, folkelig religiøsitet og
kulturlandskap. Han har utgitt en rekke bøker, bl.a. (sammen med Bjarne Hodne og Anne Ohrvik)
Ritualer. Kulturhistoriske studier, Universitetsforlaget 2006 og (sammen med Henning Laugerud)
Religiøs tro og praksis i den dansk-norske helstat fra reformasjonstid til opplysningstid, Universitetet i
Bergen, 2010.

Tidebønn
Da augustinerne levde på Utstein kloster i middelalderen ble hele deres dagsrytme strukturert av
tidebønnene. Det gregorianske koret Schola Utsteiniensis, ledet av kantor Arne Martin Aandstad,
inviterer oss inn i klosterkirken for å oppleve tidebønn.

Allsang
Kirkemusiker Ole Hodnefjell med bakgrunn som kantor i Rennesøy og Mosterøy menigheter, inviterer
til allsang.