Kirkedemokratiet – trenger vi det?
Den norske kirke er midt i en omfattende omorganiseringsprosess. Betyr det noe for oss hva som kommer ut av det? Hva kan vi «vanlige» folk bidra med i kirkelige råd og utvalg? Hvorfor ikke heller bruke kreftene i lokalpolitikken, – eller skal vi ta «partipolitikken» inn i kirkens organer? Vi har flere grupper som stiller liste i tillegg til den gamle samlelisten som tidligere var den eneste. Åpen folkekirke http://apenfolkekirke.org , Bønnelista http://bonnelista.no, Frimodig kirke www.frimodigkirke.no – og altså nå enda ett, slik vi leste det forleden i avisen Vårt Land. Hva skal tro og mene om utviklingen mot et mer «politisert» kirkestyre?
Innlegg ved Drammens nye prost, Øystein Magelssen, Arild Mikkelsen (medlem i Tunsberg bispedømmeråd) og Frank Grimstad (tidligere leder av Kirkens Arbeidsgiverorganisasjon og styremedlem i Norske Kirkeakademier). Vi ser fram til kommentarer og spørsmål etter innledningene.
Kulturinnslag og servering av kaffe/te.
BAKGRUNN
I Drammen kirkeforums første møte i vår, snakket biskop em. Atle Sommerfeldt om kirkas samfunnsengasjement. Det er jo nettopp de store og brennende sakene som utfordrer kirkens folk som alle andre. Hvilken inngang og moralsk/etisk autoritet er det vi som kirke utøver og iverksetter når vi snakker om klima, migrasjon, rettferdighet og industripolitikk? Praktisk liv i samfunnet skal ordnes og styres, rammes inn og begrenses av fellesskapet. Hvorfor skal mennesker gå inn i MR og FR når politikken avgjøres i kommunestyret? Hvordan argumenterer vi for et kirkelig engasjement i lokalmiljø og samfunnsdebatt hvis vi stadig får slengt etter oss at vi urettmessig driver med «politikk?»
Disse problemstillingene er viktige for å begrunne engasjementet i lokalmenighetene og i kirkelige styringsorganer. På den ene siden opplever vi at problemstillingene i den aktuelle høringsrunden om kirkelig organisering administrasjon teknisk, omfattende, litt krevende å forstå – og dermed uinteressant for folk flest. Teknikalitetene i forslagene og striden om hvordan det til slutt skal bli, ER naturligvis viktig på ett nivå. Viktigere er det at folk faktisk bryr seg om kirken og VIL noe med og i kirken. Hvordan lever vi livet i kirken slik at det har eksistensiell og «politisk relevans» og er en del av den veven som kan endre verden til det bedre? Hva ER det lyset og saltet som virker på alle aktuelle prosesser slik at vi beveger oss i rett retning? Altså rent praktisk, konkret.
